Hvordan kan undervisningen varieres?

For at elevene skal være motiverte og inspirerte, er det viktig med variasjon i undervisningen. Da er det mindre sannsynlighet for elevene går lei eller finner undervisningen kjedelig.  Elevene lærer også på forskjellige måter.          ”Organiseringen av læringsaktivitetene må gjøres variert for å treffe flest mulig av elevene. Læringsstrategier handler mye om ulikheter elevene imellom, og det må reflekteres i arbeidsmåtene. (Postholm m/fl. 2011.:242)”

Det er mange måter å variere undervisningen på, og jeg skal ta for meg noen forskjellige metoder.

Bruk av digitale verktøy er noe som gjør det enkelt å variere undervisningen. Her er det utallige muligheter. Et av de digitale verktøyene vi observerte i praksis er smartboard. Her observerte vi alt fra interaktive oppgaver, filmer, til mer tradisjonelle tekstoppgaver. Elevene viste spesielt stor entusiasme for interaktive oppgaver, hvor de fikk muligheten til å samhandle med oppgaven.

En gang i uken fikk elevene gå på datarommet, hvor de fikk bruke hver sin datamaskin. Noe av det som de gjorde ofte var å skrive tekster med forskjellige fonter, farger og gjøre andre endringer på teksten som er vanlig å gjøre. Deretter kunne de for eksempel lagre teksten og printe ut teksten. Da fikk de i tillegg til å tilegne seg kunnskap om bruk av digitale verktøy, trening i skriving, og på denne måten trening i to av de fem grunnleggende ferdighetene.

Som nevnt i tidligere blogginnlegg hadde elevene leselekse flere ganger i uken. Her var læreren nøye på å variere både hvordan type tekst det var, og hvordan de gjennomgikk den. Læreren ga ofte elevene faktatekster, slik at de også kunne tilegne seg kunnskap om forskjellige emner samtidig som de økte leseforståelsen. Innholdet i disse faktatekstene varierte også stort. Når vi var i praksis hadde de om forskjellige yrker og forskjellige dyr. På den måten fikk elevene innsikt i forskjellige yrker som er reelle at de en dag kan utdanne seg til, eller de kjenner noen som arbeider som. Dyrene de leste om var dyr som man kan finne i den norske faunaen. Da fikk de i tillegg inn litt tverrfaglig undervisning.

Når de gjennomgikk leseleksen dagen etter elevene hadde lest den, var læreren nøye på bruker forskjellige metoder. Noen av metodene vi observerte ved siden av lesing en og en, var blant annet lesing to og to. Her leste to og to elever for hverandre etter tur, og rettet på hverandre om de hørte noen feil. Dette gjorde de også i større grupper på fire til fem elever. Høytlesing i klassen ble også brukt. Her varierte de mellom stafettlesing, hvor elevene leser til første punktum før de bytter, og lesing i kor. Fordelen med den sistnevnte er at enkelteleven ikke skiller seg ut fra mengden, som noen føler ubehag ved.  Arbeid i større eller mindre grupper, ble også brukt i andre fag, men ikke i like stor grad. I tillegg til å få variasjon i undervisningen, blir også elevene nødt til å sosialisere.

Oppstarten av dagen kan også varieres. På den måten er variasjon det første eleven møter i dagen. Her kan det varieres mellom stillelesing på morgenen, med eller uten musikk, sang, samtaler, med mer.

Til slutt kan det oppsummeres med ”når læreren kan variere opplegget for en klasse og ta hensyn til elevmangfoldet som felles skap, tjener alle på det. De elevene som da trenger individuelle opplegg, vil vanligvis være så få at det er overkommelig.” (Postholm m/fl. 2011.:243)”

Helt til slutt vil jeg stille spørsmålet: Kan variasjon gå utover kvaliteten på undervisningen? Og vil enkelte elever føle utrygghet, når undervisningen ikke er forutsigbar?

Kilder:
Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7.Kristiansand. Høyskoleforlaget