I det tredje blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan
digitale tekster kan øke leseforståelsen.
Bruk av digitale tekster er noe vi har sett blitt flittig
brukt i praksis. I boken ”skrive- og lesestart” står det at:
Uansett,
må vi bruke datamaskinen til et redskap elevene tidlig blir fortrolige med å
bruke. Da legger vi samtidig til rette for at de kan begynne å utvikle den ene
av de fem grunnleggende ferdighetene i LK06, <<å kunne bruke digitale
verktøy>>. Læreplanen fastslår at bruk av digitale verktøy kan gi nye
muligheter i lese- og skriveopplæringen, og at det kan støtte og utvikle
elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (LK06:44). (Traavik og Alever.2012:95)
Ut i fra dette ser vi at i tillegg til å gi elevene nye
muligheter til leseopplæring, får de også muligheten til å utvikle kunnskap
rundt bruk av digitale verktøy.
Men det er også mange andre fordeler med bruk av digitale
tekster. En av de største fordelene med å bruke digitale tekster er at det er
motiverende. Ettersom digitale tekster oppleves som annerledes for elevene,
finner de det ofte interessant. Elevene vi observerte i praksis viste stor
motivasjon og entusiasme for bruk av digitale tekster, og spesielt når de fikk
lov til å interagere med den.
Smartboard er noe som vi så ble mye brukt i praksis. Flere
ganger i uken hadde elevene leselekse, som læreren gjennomgikk med elevene, før
de fikk med seg leksen hjem. Her hadde læreren scannet inn teksten elevene
skulle lese, slik at den godt var synlig for alle på smartboardet. Læreren og
eleven leste deretter gjennom leksen sammen i kor. Dagen etter gjennomgikk de
leseleksen på smartbordet igjen. Da pleide læreren å spørre om det var noen ord
de syntes var vanskelige å lese eller forstå. De ordene elevene fant vanskelige
å lese, satte læreren strek under på smartbordet. Ved enkelte anledninger fikk
elevene også mulighet til å sette strek under vanskelige ord, noe som de
tydelig var begeistret over.
En fordel med digitale tekster er at det er enkelt å legge
bilder til teksten. På denne måte kan elevene få noe visuelt til teksten slik
at den blir lettere å forstå og huske. Her kan det for eksempel vises bilder
til vanskelige ord, eller ord med dobbelbetydning.
Noe vi observerte i praksis var stafettlesing. Læreren satte
en tekst opp på smartboardet, og elevene leste på tur. En elev leste til første
punktum, for så at neste elev leste, til de hadde lest hele teksten. Her fikk
elevene hjelp til å uttale vanskelige ord, og hjelp til å forstå ord de ikke
viste betydningen av.
Avkoding
vil si å forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og kunne trekke dem
sammen til ord og setninger. (Traavik og Alver.2012:13)
Noe som er mulig med digitale tekster er å ha lydspor
tilgjengelig til enkelte tekster. Her får elevene muligheten til å høre noen
lese teksten samtidig som de leser den selv. På den måten får elevene
muligheten til å høre hvordan ord og setninger uttales på en riktig måte. Dette
gjør det lettere å forstå sammenhengen mellom språklyd og bokstaven, og hvordan
flere bokstaver settes sammen til ord. De får også muligheten til å høre
hvordan de skal endre toneleiet ettersom hvordan type setning det er.
Det er mye positivt ved bruk av digitale verktøy, men er det
noen ulemper med det?
Kilder:
Traavik. Hilde og Alver. Vigdis Rosvold(2012): Skrive- og lesestart - skriftspåksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget
Kilder:
Traavik. Hilde og Alver. Vigdis Rosvold(2012): Skrive- og lesestart - skriftspåksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar