Grammatikk

Noe av det vi har lært om i grammatikken er fonologi, morfologi, syntaks og fraser. I tillegg har vi gått nøye gjennom den nye inndelingen av ordklassene. Jeg har valgt i dette blogginnlegget å legge ved notater jeg har tatt til de forskjellige timene.

Morfologi

·         Morfologi betyr formlære

·         Beskriver hvordan ordene i språket er bygd opp

·         Det er flere typer kriterier for inndeling av ordklasser:

o    Morfologiske kriterier: Hvordan vi bøyer ordet.

o    Syntaktisk kriterier: hvilke plasseringer og funksjoner kan ordet ha i en setning?

o    Semantiske kriterier: ordets betydning

Syntaks

·         Syntaks er studiet av reglene for hvordan ord settes sammen til større enheter

·         Ytringer: En fellesbetegnelse for alt som kan stå mellom de store skilletegnene (.!?)

·         Ytringer som ikke er setninger

o    Setningsfragment: ytringer som ikke utgjør en setning, men som kan bygges ut til å bli en setning

o    Setningsekvivalenter: ytringer med samme funksjon som en helsetning

·         Setning

En setning er en ytring som inneholder et subjekt og et verbal. ("jeg løper)

Unntak "stopp!" (imperativsetninger)

o    Helsetning (kan stå alene)

·         Er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer

·         Helsetninger kan deles inn i flere typer

§  Utsagnssetninger/ fortellende setninger

§  Spørresetninger

§  Imperativsetninger

§  Ønskesetninger

o    Leddsetning

·         Kan ikke stå alene, men er en del ( et ledd) av en annen setning

·         Vi har tre ulike typer leddsetninger

§  Adjektivske

·         Fungerer bestemmende i forhold til et substantiv

§  Substantivske

·         Fungerer som subjekt eller objekt ( som blant annet ordklassen substantiv gjør)

§  Adverbiale

·         Fungerer som adverbial ( sier noe om tid, sted eller hva som gjøres)

·         Setningsledd

o    Er deler av en setning med en selvstendig syntaktisk funksjon

o    Et setningsledd kan bestå av:

·         Ett ord

·         Flere ord (frase)

·         En setning ( leddsetning)

·         Rekkefølgen av ledd i setninger

o    I norsk er plasseringen av ledd i setningen betydningsbærende

o    Vi har en relativ fast ordstilling i moderne norsk

o    Norsk kan bare ha ett ledd foran det finitte verbalet. (V2-prinsipet)

o    Mange andre språk har ikke denne regelen (ex engelsk)

o    Kun ha et ledd foran verbalet ( ikkenorsk som morsmål)

o    En setning må inneholde et subjekt (det regner)

o    Den vanligste i norske setninger er en SVO- rekkefølge

o    Vi kan flytte andre ledd enn subjektet fram i forfeltet for å framheve dem

Ordklasser:

Substantiv

·         Egennavn

·         Fellesnavn

Kan deles i:

·          konkreter - bord, stoler, Per

·         Abstrakte - kjærlighet, ærlighet

·         Kjønn

·         Bestemt og ubestemt form

·         Entall og flertall

·         Åpen ordklasse

o    Den får tilførsel av nye ord

Verb

·         Betegner en gjerning eller handling

·         Vikan dele verbene inn i ulike underkategorier.

·         Bøyes i tempus (tid)

·         I norsk har vi to tempusformer: presens og preteritum

·         For å få fram andre tidsforhold bruker vi sammensatte verbformer (med hjelpeverb og hovedverb)

·         Presenssystemet:

o    Presens (reiser)

o    Presens perfektum (har/er reist)

o    Presens futurum (skal/ vil reise)

o    Presens futurum perfektum (skal/vil ha reist)

·         Vi bruker presens om nåtid, framtid og allmenne forhold (og historiske presens)

·         Preteritumssystemet:

o    Preteritum (reiste)

o    Preteritum perfektum (hadde/var reist)

o    Preteritum futurum (skulle/ville reise)

o    Preteritum futurum perfektum (skulle/ville ha reist)

·         Preteritum markerer at handlingen det er snakk om likker forut for ytringsøyeblikket

·         Verb bøyes i modus (måte)

·         Modus sier noe om hvordan taleren forholder seg til saksinnholdet i ytringen

·         I norsk har vi to modus- imperativ og indikativ

·         Imperativ

o    Vises til noe som bør gjøres. Kommandoer (hopp, løp, gå, stopp)

·         Indikativ er den "nøytrale" modusen

o    Alt som ikke er imperativ,

o    Rest of the shit

·         Konjunktivformer

o    Utrykker ønske, drøm eller noe hypotetisk.

o    Leve kongen!

·         Vi deler verbene inn i ulike grupper etter bøyningsmåten.

·         To hovedgrupper norske verb:

o    Svake verb

Å kaste - kaster - kastet - har kastet

o    Sterke verb (ender ofte rotvokal)

Å synge - synger - sang - har sunget

·         Analogi - verb går ofte over fra sterk til svak bøying.

·         Syntaktisk kan vervene deles i to grupper - finitte og infinitte .

o    Finitte former: verb som kan stå alene som verbal i en setning (presens, preteritum, imperativ)

o    Innfinitte former: verbformer som ikke alene kan danne verbal i en setning (infinitiv, presens perfektum, preteritum perfektum)

·         Det er verbet som bestemmer hvor mange ledd og hva slags ledd setningen må inneholde. Denne egenskapen kalles valens.

o    Enverdig verb: "hun sover"

o    Toverdig verb: "jeg savner deg"

o    Treverdig verb: "Hun ga meg pengene"

o    Transitive verb: verb som kan ta objekt

·         "Per spiser epler"

o    Intransitive verb: verb som ikke kan ta objekt

·         "jakka forvant"

·         "Kari bor i Asia"

o    Forskjellen på disse typene verb kommer ofte fram i parverb

·         Brenner/ brente

·         Henger/ hengte

o    Uselvstendige verb - verb som ofte kan erstattes med "være" ( =)

·         Være, bli, hete, synes, kalles, forbli, døpes, forekomme, virke

o    Aktive verbformer - den handlende står som subjekt

·         " Per løp fortest på 3000 meteren"

o    Passive verbformer - den handlende står ikke som subjekt

o    "den nye pøbben åpnes neste helg"

Adjektiv

·         Adjektiv er egenskapsord

·         De utrykker egenskaper ved personer eller ting (substantiv)

·         Adjektiv er en åpen ordklasse og den mest ekspansive av alle

·         Ord som "syngende" er adjektiv

·         Ordenstallene er adjektiv: tredje, første

·         Adjektiv gradbøyes:

o    Positiv

o    Komparativ

o    Superlativ

·         Adjektivene samsvarsbøyes (kongruensbøyning): et er samsvar mellom adjektiv og det substantivet det står til

o    Ei fin jente, et fint hus

o    En snill gutt, flere snille jenter

Adverb

·         Adverb betyr ti verb

·         Mange adverb kan også beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen

·         Tidsadverb: sent, tidlig, etterpå, da, når, aldri

·         Stedsadverb'. Ut, inn, her, der, oppe, nede, hit

·         Måtesadverb: hardt

·         Modale adverb: kanskje, nok, velkm muligens, sikkert, dessverre

·         Sammenbindingsadverb: derfor, imidlertid, forresten, også dessuten

·         Nektingsadverb: ikke

·         Gradsadverb: veldig, ganske litt, forferdlig(står til adjektivet)

Preposisjoner

·         Funksjonsord som sier noeom hvordan fenomener er posisjoner i forhold til hverandre

·         Preposisjoner angir sted: under bordet, over

·         Preposisjoner kan angi tid: i morgen, før frokost

Konjunksjoner

·         Kunjunksjoner er ord som binder sammen elementer som har et likeverdig forhold til hverandre

·         Additive: og, både - og, samt, så, vel som

·         Adversative: men

·         Alternative: eller, enten - eller

·         Kausale (årsak - virkning): for, så

Subjunksjoner

·         Bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre

·         Disse ordene har gjerne blitt kalt underordnende konjunksjoner

·         Årsak (fordi), betingelse (hvis, dersom) , tid (når, da)

·         Noen ord har ikke annet semantisk innhold enn at de binder sammen (at, om)

Eks:

·         Jeg har hørt at han skal gifte seg.

·         Hvis trine kommer tidsnok, blir jeg overrasket.

Interjeksjoner

·         Eksprisive ord og uttrykk (utropsord, ropeord)

·         Utrykk for følelser

·         Lydhermende ord (onomatopoetikon)

·         Varslingsord: hei, hallo

·         Svarord: ja, jo, nei

·         Banneord: pokker, søren, faen, fitte, fitteskin, satan, helvete

·         Interjeksjoner kan danne ytringer alene (setningsekvivalenter): Fy!

Determinativ

·         Determinativ er en av de nye ordkalassene

·         Bestemmelseord som avgrenser og bestemmer referanser til substantivet de står til

·         Posissiver (eiendomsord)

·         Demonstrativer (påpekende ord)

·         Kvantorer (mengdeord): angir mengden av substantivet enten et tallgitt mengde eller en ikke tallgitt mengde.

·         Ordene som tidligere ble kalt artikler, tallord og ubestemte pronomen