Grunnleggende tekst og genreteori

I dette emnet har vi fått innsikt og kunnskap i hva tekst er, og hva som skiller de forskjellige sjangrene. Det første vi lærte om var hva tekst er. Tekst er ikke bare skrift, slik mange tenker det er. Tekst er den en kommuniserer gjennom, uavhengig av hvilket tegnsystem det brukes. Tekst kan være alt fra skrift, bilder, film, muntlige tekster, og mer. Formålet til nesten alle tekster er å kommunisere. I enhver tekst er det to parter, en sender og en mottaker. Leddet mellom sender og mottaker er da teksten. Gjennom den får senderen formidlet sitt budskap. Dette budskapet er påvirket av produsentens erfaringer, hensikt og sinnstilstanden han var i da teksten ble produsert. Får at teksten skal kunne nå sin hensikt er det viktig at den er tilpasset mottakeren. Senderen må derfor ta hensyn til mottakergruppen. Språket må tilpasses, erfaringer og bakkunnskaper må medregnes, og mottakers interesser må betraktes.  Produsenten må da tenke nøye gjennom hvilken sjanger som brukes i teksten.

De forskjellige sjangrene kan deles hovedsakelig i to, skjønnlitteratur og sakprosa. Sakprosa er tekster som er basert på fakta og sannheten, og ikke fiksjon. Skjønnlitteratur er preget av fiksjon, men kan også ha en fot innenfor den reelle verden. Her har begge igjen mange forskjellige sjangere, som igjen har mange undersjangere.

Innen skjønnlitteraturen er de største sjangrene: Den lyriske sjangeren, den dramatiske sjangeren og den episke sjangeren. En av de mest populære sjangrene i dag er den episke. Noen av undersjangerene her er, noveller, billedbøker for barn, og romaner. Innenfor romaner finnes det enda flere undersjangerer. Historisk-, ungdoms-, fantasy- og populærromaner er noen av undersjangerene som finnes her.

Et hvert genrevalg impliserer en kontrakt mellom avsender og mottager: sender styrer teksten, men mottaker vet til en viss grad hva han/hun får. Hvis denne kontrakten "brytes", vanskeliggjøres kommunikasjonen.

Dette har vært et emne som har vært veldig interessant å lære om, og jeg føler jeg nå har en grei forståelse over dette emnet. Spesielt kunnskapen om hvordan kommunikasjonen mellom sender og mottaker bør tilrettelegges. Dette tenker jeg kan være nyttig i forhold til hvordan litteratur som bør legges opp for barn.

Lese- og skriveopplæring

Lese og skriveutvikling kan deles inn i fem stadier hver:

Leseutvikling:

Pseudolesing: Barn later som de kan lese, men har bare memorert teksten de har hørt tidligere.

Liksomlesing: Barnet begynner og kjenne igjen enkelte bokstaver.

Helordslesing: Barnet begynner å kjenne igjen logoer og lignende, og leser det de forbinder med den. Selv om det ikke er det orden som står der

Fonologisk lesing: barnet skjønner sammenhengen mellom grafemet og fonemet. Det klarer nå å trekke de sammen til ord, avkodingen er tidkrevende og slitsomt.

Ortografisk lesing: avkoding er automatisert

Skriveutvikling:

Skribling: Etterligner skrift de har sett tidligere, men regnes som lek og tegninger.

Bokstavutforsking: Videreutvikling av skribling, men her har barna lært hvordan enkelte bokstaver skrives.

Helordsskriving: skriver ord de har lært som ordbilde, men skjønner ikke sammenhengen mellom fonem og grafem.

Fonologisk skriving: har forstått sammenhengen mellom bokstaven og lyden. Barnet skriver ordet da slik det høres ut når de uttaler det.

Ortografisk skriving: avkodingen er automatisert og barnet begynner å skrive ord som ikke er lydrette

Skrive og leseopplæring kan deles inn i to typer metoder. Det er ”bottom up”- metoden som er syntaktiske metoder som baserer seg på at du lærer først lyd, bokstav, ord, setning og til slutt tekst.

”top down”- metoden er analytiske metoder hvor du lærer først tekst, setning, ord, bokstav og til slutt lyd.

Elevtekstanalyse

Leder= fonologi

Ord= morfologi/ semantikk

·         Morfologi= form

·         Semantikk= innhold, betydningslære

Setninger= syntaks= setningslære, analysere setninger

Tekster= tekstlingvistikk, pragmatikk

Makronivå

·         Avsnitt

o    Tekstens skilletegn

·         Tekstordnere

o    Tekstelementer som synliggjør eller kommenterer hvordan teksten er strukturert (ledesetninger)

·         Tema/ rema

o    Progresjon mellom kjent og ny informasjon

o    En del som angir emnet utsagnet handler om, det kaller vi tema.

o    En annen del som gir oss ny informasjon om dette emnet, kaller vi rema

 Micronivå

·         referansebinding/ referentkopling                                        s. 125 (grammatikken i bruk)

o    Bånd mellom ord og ordgrupper fra en setning til den neste

·         Setningsbinding/ setningskopling

o    Bånd mellom hele setninger ved hjelp av konjunksjoner, subjunksjoner og adverb

Avsnitt

·         Kognitiv enhet

o    Hjelper skriveren til å ordne tanker

o    Et og et emne

·         Kommunikativ enhet

o    Gjør teksten mer leservennlig

·         Bearbeides sent i skriveprosessen

o    Avhengig av modenhet og skriveerfaring

Tekstordnere

·         Direkte henvendelser til leseren

o    Nå skal du høre...

o    Husker du…?

o    Har du tenkt på…?

·         Metakommentarer i teksten

o    Vi har så langt sett…

o    Ført vil jeg ta for meg, så…

o    Oppsummerende kan vi si...

Referansebindinger

·         Leksikalsk kopling

o    Ord eller fraser fra samme betydningsområde knyttes sammen

·         Synonymer

·         Antonymer

·         Hyponymi

§  Overbegrep og underbegrep

·         Meronymi

§  Del/ helhet

§  Metaforer

·         repetisjon

·         Grammatisk kopling

o    Grammatiske fenomener lager koplingene

o    Pronomen i stedet for navn

Gramatisk kopling:

·         Pro-ord

o    Pro-nomen i stedet for nomen (substantiv)

o    Pro - adjektiv

o    Pro- adverb

·         Pro-setninger

o    Godset skal spille cup-finale. Det blir spennende

·         Substantiv

o     

Bestemt form	Kjent informasjon
Ubestemt form	Ubestemt informasjon

Setningskoplinger:

·         Fakta til fakta - additive forbindere

o    Og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, for eksempel

·         Motsetninger - adversative forbindere

o    Men, enda, selv om, derimot, i stedet for

·         Alternativer - alternative forbindere

o    Eller, enten - eller, alternativt

·         Tid - temporale forbindere

o    Da, når, mens, innen, siden, så, deretter, samtidig, etter en stund

·         Årsak/ virkning - kausale forbindere

o    For, så, fordi, da, hvi, derfor, på grunn av

Grammatikk

Noe av det vi har lært om i grammatikken er fonologi, morfologi, syntaks og fraser. I tillegg har vi gått nøye gjennom den nye inndelingen av ordklassene. Jeg har valgt i dette blogginnlegget å legge ved notater jeg har tatt til de forskjellige timene.

Morfologi

·         Morfologi betyr formlære

·         Beskriver hvordan ordene i språket er bygd opp

·         Det er flere typer kriterier for inndeling av ordklasser:

o    Morfologiske kriterier: Hvordan vi bøyer ordet.

o    Syntaktisk kriterier: hvilke plasseringer og funksjoner kan ordet ha i en setning?

o    Semantiske kriterier: ordets betydning

Syntaks

·         Syntaks er studiet av reglene for hvordan ord settes sammen til større enheter

·         Ytringer: En fellesbetegnelse for alt som kan stå mellom de store skilletegnene (.!?)

·         Ytringer som ikke er setninger

o    Setningsfragment: ytringer som ikke utgjør en setning, men som kan bygges ut til å bli en setning

o    Setningsekvivalenter: ytringer med samme funksjon som en helsetning

·         Setning

En setning er en ytring som inneholder et subjekt og et verbal. ("jeg løper)

Unntak "stopp!" (imperativsetninger)

o    Helsetning (kan stå alene)

·         Er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer

·         Helsetninger kan deles inn i flere typer

§  Utsagnssetninger/ fortellende setninger

§  Spørresetninger

§  Imperativsetninger

§  Ønskesetninger

o    Leddsetning

·         Kan ikke stå alene, men er en del ( et ledd) av en annen setning

·         Vi har tre ulike typer leddsetninger

§  Adjektivske

·         Fungerer bestemmende i forhold til et substantiv

§  Substantivske

·         Fungerer som subjekt eller objekt ( som blant annet ordklassen substantiv gjør)

§  Adverbiale

·         Fungerer som adverbial ( sier noe om tid, sted eller hva som gjøres)

·         Setningsledd

o    Er deler av en setning med en selvstendig syntaktisk funksjon

o    Et setningsledd kan bestå av:

·         Ett ord

·         Flere ord (frase)

·         En setning ( leddsetning)

·         Rekkefølgen av ledd i setninger

o    I norsk er plasseringen av ledd i setningen betydningsbærende

o    Vi har en relativ fast ordstilling i moderne norsk

o    Norsk kan bare ha ett ledd foran det finitte verbalet. (V2-prinsipet)

o    Mange andre språk har ikke denne regelen (ex engelsk)

o    Kun ha et ledd foran verbalet ( ikkenorsk som morsmål)

o    En setning må inneholde et subjekt (det regner)

o    Den vanligste i norske setninger er en SVO- rekkefølge

o    Vi kan flytte andre ledd enn subjektet fram i forfeltet for å framheve dem

Ordklasser:

Substantiv

·         Egennavn

·         Fellesnavn

Kan deles i:

·          konkreter - bord, stoler, Per

·         Abstrakte - kjærlighet, ærlighet

·         Kjønn

·         Bestemt og ubestemt form

·         Entall og flertall

·         Åpen ordklasse

o    Den får tilførsel av nye ord

Verb

·         Betegner en gjerning eller handling

·         Vikan dele verbene inn i ulike underkategorier.

·         Bøyes i tempus (tid)

·         I norsk har vi to tempusformer: presens og preteritum

·         For å få fram andre tidsforhold bruker vi sammensatte verbformer (med hjelpeverb og hovedverb)

·         Presenssystemet:

o    Presens (reiser)

o    Presens perfektum (har/er reist)

o    Presens futurum (skal/ vil reise)

o    Presens futurum perfektum (skal/vil ha reist)

·         Vi bruker presens om nåtid, framtid og allmenne forhold (og historiske presens)

·         Preteritumssystemet:

o    Preteritum (reiste)

o    Preteritum perfektum (hadde/var reist)

o    Preteritum futurum (skulle/ville reise)

o    Preteritum futurum perfektum (skulle/ville ha reist)

·         Preteritum markerer at handlingen det er snakk om likker forut for ytringsøyeblikket

·         Verb bøyes i modus (måte)

·         Modus sier noe om hvordan taleren forholder seg til saksinnholdet i ytringen

·         I norsk har vi to modus- imperativ og indikativ

·         Imperativ

o    Vises til noe som bør gjøres. Kommandoer (hopp, løp, gå, stopp)

·         Indikativ er den "nøytrale" modusen

o    Alt som ikke er imperativ,

o    Rest of the shit

·         Konjunktivformer

o    Utrykker ønske, drøm eller noe hypotetisk.

o    Leve kongen!

·         Vi deler verbene inn i ulike grupper etter bøyningsmåten.

·         To hovedgrupper norske verb:

o    Svake verb

Å kaste - kaster - kastet - har kastet

o    Sterke verb (ender ofte rotvokal)

Å synge - synger - sang - har sunget

·         Analogi - verb går ofte over fra sterk til svak bøying.

·         Syntaktisk kan vervene deles i to grupper - finitte og infinitte .

o    Finitte former: verb som kan stå alene som verbal i en setning (presens, preteritum, imperativ)

o    Innfinitte former: verbformer som ikke alene kan danne verbal i en setning (infinitiv, presens perfektum, preteritum perfektum)

·         Det er verbet som bestemmer hvor mange ledd og hva slags ledd setningen må inneholde. Denne egenskapen kalles valens.

o    Enverdig verb: "hun sover"

o    Toverdig verb: "jeg savner deg"

o    Treverdig verb: "Hun ga meg pengene"

o    Transitive verb: verb som kan ta objekt

·         "Per spiser epler"

o    Intransitive verb: verb som ikke kan ta objekt

·         "jakka forvant"

·         "Kari bor i Asia"

o    Forskjellen på disse typene verb kommer ofte fram i parverb

·         Brenner/ brente

·         Henger/ hengte

o    Uselvstendige verb - verb som ofte kan erstattes med "være" ( =)

·         Være, bli, hete, synes, kalles, forbli, døpes, forekomme, virke

o    Aktive verbformer - den handlende står som subjekt

·         " Per løp fortest på 3000 meteren"

o    Passive verbformer - den handlende står ikke som subjekt

o    "den nye pøbben åpnes neste helg"

Adjektiv

·         Adjektiv er egenskapsord

·         De utrykker egenskaper ved personer eller ting (substantiv)

·         Adjektiv er en åpen ordklasse og den mest ekspansive av alle

·         Ord som "syngende" er adjektiv

·         Ordenstallene er adjektiv: tredje, første

·         Adjektiv gradbøyes:

o    Positiv

o    Komparativ

o    Superlativ

·         Adjektivene samsvarsbøyes (kongruensbøyning): et er samsvar mellom adjektiv og det substantivet det står til

o    Ei fin jente, et fint hus

o    En snill gutt, flere snille jenter

Adverb

·         Adverb betyr ti verb

·         Mange adverb kan også beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen

·         Tidsadverb: sent, tidlig, etterpå, da, når, aldri

·         Stedsadverb'. Ut, inn, her, der, oppe, nede, hit

·         Måtesadverb: hardt

·         Modale adverb: kanskje, nok, velkm muligens, sikkert, dessverre

·         Sammenbindingsadverb: derfor, imidlertid, forresten, også dessuten

·         Nektingsadverb: ikke

·         Gradsadverb: veldig, ganske litt, forferdlig(står til adjektivet)

Preposisjoner

·         Funksjonsord som sier noeom hvordan fenomener er posisjoner i forhold til hverandre

·         Preposisjoner angir sted: under bordet, over

·         Preposisjoner kan angi tid: i morgen, før frokost

Konjunksjoner

·         Kunjunksjoner er ord som binder sammen elementer som har et likeverdig forhold til hverandre

·         Additive: og, både - og, samt, så, vel som

·         Adversative: men

·         Alternative: eller, enten - eller

·         Kausale (årsak - virkning): for, så

Subjunksjoner

·         Bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre

·         Disse ordene har gjerne blitt kalt underordnende konjunksjoner

·         Årsak (fordi), betingelse (hvis, dersom) , tid (når, da)

·         Noen ord har ikke annet semantisk innhold enn at de binder sammen (at, om)

Eks:

·         Jeg har hørt at han skal gifte seg.

·         Hvis trine kommer tidsnok, blir jeg overrasket.

Interjeksjoner

·         Eksprisive ord og uttrykk (utropsord, ropeord)

·         Utrykk for følelser

·         Lydhermende ord (onomatopoetikon)

·         Varslingsord: hei, hallo

·         Svarord: ja, jo, nei

·         Banneord: pokker, søren, faen, fitte, fitteskin, satan, helvete

·         Interjeksjoner kan danne ytringer alene (setningsekvivalenter): Fy!

Determinativ

·         Determinativ er en av de nye ordkalassene

·         Bestemmelseord som avgrenser og bestemmer referanser til substantivet de står til

·         Posissiver (eiendomsord)

·         Demonstrativer (påpekende ord)

·         Kvantorer (mengdeord): angir mengden av substantivet enten et tallgitt mengde eller en ikke tallgitt mengde.

·         Ordene som tidligere ble kalt artikler, tallord og ubestemte pronomen