Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?”

Det vi har tatt for oss i dette blogginnlegget er ” Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?”  Her har jeg valgt å gå spesielt inn på hva som må til for at et undervisningsopplegg skal fungere.

Planlegging og forberedelse:

Noe som er viktig for at et undervisningsopplegg skal fungere er god planlegging, og at læreren er godt forbredt. God forberedelse er viktig for alt, men spesielt når det kommer til bruk av data og andre digitale verktøy. Det vil si at læreren er nødt til å sette seg inn i hvordan de forskjellige verktøyene fungerer, og kunne bruke de forskjellige programmene på en god måte. Da vil man unngå unødvendig dødtid hvor elevene blir sittende å vente på at læreren.

Undervisningen må planlegges så læreren holder seg innenfor tidsrammene, slik at elevene verken blir for fort ferdig, eller ikke rekker å gjennomføre opplegget. Ettersom mange elever ligger på forskjellig nivåer, er det lurt å ha ekstraoppgaver til de som blir ferdig først.

Beskjeder:

For at elevene skal kunne klare å gjennomføre et undervisningsopplegg, må de ha det klart for seg hva det er de skal gjøre. Det er derfor viktig at de gjør det de får beskjed om. ”Bergkastet” sier:

”For at elevene skal ha en reell mulighet til å velge å følge en beskjed må han, i tillegg til å ha hørt den, forstå hva som kreves av ham. Mange lærere har erfaring med at det er korte, spesifikke beskjeder som fungerer best.”(Bergkastet m.fl. 2011:95)

Det er da viktig for elevene med klare og gode beskjeder. Beskjedene må være enkle og godt formulerte, slik at det ikke oppstår forvirring hos elevene rundt hva de skal gjøre. Hvis beskjedene er godt formulerte, vil det ikke være nødvendig for læreren å gi så mange beskjeder. Det må ikke gis for mange beskjeder på en gang, ettersom spesielt yngre barn har vanskelig for å huske flere beskjeder samtidig. Etter hvert som elevene blir eldre, vil det blir mulig å gi flere beskjeder samtidig.

For at elevene skal få med seg en beskjed må de ha oppmerksomheten rettet mot læreren når beskjeden kommer. For at læreren skal sikre seg oppmerksomheten, er det mange forskjellige oppmerksomhetssignaler læreren kan bruke. Her kan det brukes alt fra å klappe en rytme, lyd eller lyssignaler, tegn med kroppen, til at læreren sier noe og elevene svarer. De yngste barna syns ofte at det er morsomt med å klappe rytmer, eller når læreren sier noe og de svarer. Her kan for eksempel lærer si ”1, 2, 3”, og elevene svarer med ”nå kommer en beskjed”. Her er det rim og elevene svarer i kor, som ofte de yngste barna liker. Når elevene blir eldre finner de ofte ikke det like spennende med svare i kor og rim. Da kan man bruke tegn med kroppen som for eksempel å legge en hånd på hode når man er klare, legge armene i kors, eller vise et tegn med fingrene.

Det er viktig at det er rutine på de forskjellige oppmerksomhetssignalene slik at elevene vet hva de skal gjøre og ikke blir forvirret.

Variasjon:

For at eleven skal følge med i undervisningen må de ha en viss interesse for den. For at elevene skal kunne finne opplegget interessant er det viktig med variasjon, slik at de ikke går lei. Her kan læreren gjøre alt fra små ting som at elevene kan samarbeide to og to med små oppgaver, til større gruppearbeid. Andre variasjoner kan komme fra lærerens side, er å variere mellom å bruke digitale verktøy og den mer tradisjonelle tavlen. Flere måter å variere undervisningen på skal jeg komme tilbake til i senere blogginnlegg.

Gode relasjoner:

Gode relasjoner til elevene er viktig for læreren slik at den kan tilpasse undervisningen slik at den passer best mulig for elevene. Hvis en lærer har gode relasjoner til elevene kan læreren blant annet vite hvor mange beskjeder klassen kan håndtere av gangen, hvilke arbeidsmetoder som fungere eller ikke fungere, hvilke elever som jobber godt sammen, og hvilke elever som trenger ekstra hjelp. Kommunikasjonen mellom lærere og elev vil også bli bedre, ettersom elevene får tillit til den.

Hvis læreren kjenner elevene godt vil den vite omtrent hvor lang tid elevene bruker på forskjellig type arbeid.  Dermed blir det enklere å planlegge et opplegg som elevene klarer å gjennomføre innen de satte tidsrammene.

Oppsummering:

For at læreren skal kunne gjennomføre et undervisningsopplegg som fungerer, er det viktig at det ikke blir for mye dødtid hvor eleven ikke har noe å gjøre. Det er viktig med gode beskjeder som elevene forstår og får med seg. Undervisningen må legges slik at elevene finner den interessant slik at de følger med. Og det er viktig med gode relasjoner slik at læreren kan tilpasse undervisningen slik at den passer best for elevene.

Er det mulig å få et undervisningsopplegg til å fungere godt uten å ha gode relasjoner?

Kilder:

Bergkastet, Inger m.fl.(2011):evenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget