Det første temaet vi har tatt for oss er
"Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt
læringsmiljø?". Her har vi sett på hvilke strategier læreren vi har
observert bruker.
Siden elevene er såpass unge passer læreren
på å legge inn avbrekk i timene. Disse avbrekkene legges ofte inn i
dobbelttimer da disse ofte kan bli veldig lange for elever på denne alderen.
Det legges også inn avbrekk hvis elevene begynner å bli urolige, eller læreren
ser behov for det. Disse avbrekkene er ofte sanger med enkle danser/bevegelser
til. På denne måten får de rørt litt på seg, men ikke så mye at de blir
oppspilte.
Ettersom en elev i klassen er hørselshemmet
er de nødt til å legge opp undervisningen med hensyn til dette. Dette innebærer
at læreren og elevene er nødt til å bruke mikrofon når de skal si noe. Siden
det er kun mulig å ha en av elevenes mikrofoner på av gangen, er elvene nødt
til å vente på tur for å si noe. I tillegg er det brukt forskjellige
lyddempende materialer i klasserommet, som for eksempel tennisballer på
stolbein og duker på bord. Dette fører dermed til bedre arbeidsro for alle
elevene. Og i følge forskningen til Reynolds og Teddlie (2000) og studie til
Lindberg og Ogden (2001) er god arbeidsro noe av det essensielle for et godt
læringsmiljø.
I en undersøkelse i regi av
utdanningsdirektoratet fra 2008, fikk elver muligheten til å vurdere sitt eget
læringsmiljø. Einar M. Skaalvik som har hatt ansvaret for den fagspesifikke
analysen sier ”Mer avgrenset, og mer tilpasset data i elevundersøkelsen, kan vi
betrakte læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale
interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer på skolen.”
(Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26) Her ser vi at det sosiale miljøet
er særdeles viktig for læringsmiljøet, og dette er noe av det læreren har valgt
å legge størst vekt på. Læreren har satt opp sosiale mål på lekseplanen. Dette
er mål som ofte kan stå på planen over lengre tid ettersom flere av dem kan
være svært viktige.
For å styrke det sosiale miljøet i klassen
ytterligere, starter hver dag med at læreren spør elevene om hva de har gjort
dagen før. Her får elvene muligheten til fortelle det de har på hjertet. Hver
mandag kan de fortelle om hva de har gjort i helgen. Mandagssamtalene pleier
ofte å ta lengre tid ettersom elevene har mye mer å fortelle om enn på
hverdagene. Læreren forteller at en av grunnene til at hun har disse samtalene
er for at elevene får vite litt om hverandre utenom skolen, og dermed bli bedre
kjent med hverandre.
Slike samtaler brukes også etter hvert
friminutt. På denne måten kan læreren få vite om alle elvene har hatt noen å
være sammen med i friminuttene, eller om noen har blitt plaget. Om det viser
seg at det har vært noen konflikter i løpet av friminuttet, brukes det da tid
på å få klargjort hva det dreier seg om, og om mulig få løst den med en gang.
Gjennom disse samtalene får elevene
muligheten til å få øve seg i muntlige tekster. Her får barna også god øving i
”å uttrykke egne følelser og meninger" og "å fortelle sammenhengende
om opplevelser og erfaringer".
Disse samtalene kan ta mye tid, og
dermed gå utover undervisningsdelen. Er dette hensiktsmessig at så mye tid går
med til prat i stedet for faglig undervisning?
Kilder:
Bergkastet,
Inger m.fl(2009): Elevenes læringsmiljø –
lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget
Spørsmålet ditt er absoulutt relevant, og jeg lurer på hva du selv tenker om det. Er det andre måter å arbeide med læringsmiljø på som kan være mer faglige? Kan elevene bli kjent med hverandre gjennom faglig arbeid? Hva lærer elevene av måten læreren arbeider med konflikter på, tenker du? Er det flere i penusmlitteraturen som sier noe om disse tingene? Jeg hadde selv et innlegg i Drammens Tidende som omhandler læringsmiljø og forebygging av mobbing. Ta gjerne en titt på det: www.humanitext.no
SvarSlettHei Truls!
SvarSlettDu har et veldig fint blogginnlegg. Og spørsmålet ditt er et veldig godt spørsmål. Jeg har aldri tenkt over at LK06-muntlige tekster målene blir øvd på under slike samtaler. Og da jeg leste det i bloggen din tenkte jeg litt på den klassen jeg er i også, og hvor mye de lærer av slike samtaler. De lærer å uttrykke meninger og følelser, som du skrev, og de øver seg på å uttrykke seg på norsk, de snakker om mye forskjellig og da er det jo ofte at en elev spør om hva eller hvor noe er. Da hender det at læreren må ta ned et kart for å vise hvor et land eller en by ligger, eller forklare hva noe er. Og i småskolen er det mye mer tid som går med på andre ting enn fag enn hos de eldre elevene. Nå har jeg ikke den pensumboka hvor det står foran meg, men det er jo ganske logisk at eldre elever/studenter ikke trenger klasselederen så mye som de små gjør.
God morgen Trusa! Synes du har skrevet et veldig interessant blogginnlegg her. Jeg får litt den samme reaksjonen som Mia. Jeg har heller aldri tenkt på det at den frie praten går rett inn under temaet muntlighet i skolen. At denne frie praten er eneste måten å bli kjent med hverandre og bli trygge på hverandre på må jeg si at som Guro nevner, at det sikkert går an å bli kjent gjennom faglig arbeid. Gruppeoppgaver f.eks "tvinger" på en måte elever til å samarbeide og snakke med hverandre. Slik blir de jo kjent med hverandre og det kan være med å skape en trygghetsfølelse blant elevene.
SvarSlett