Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Det første temaet vi har tatt for oss er "Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?". Her har vi sett på hvilke strategier læreren vi har observert bruker.

Siden elevene er såpass unge passer læreren på å legge inn avbrekk i timene. Disse avbrekkene legges ofte inn i dobbelttimer da disse ofte kan bli veldig lange for elever på denne alderen. Det legges også inn avbrekk hvis elevene begynner å bli urolige, eller læreren ser behov for det. Disse avbrekkene er ofte sanger med enkle danser/bevegelser til. På denne måten får de rørt litt på seg, men ikke så mye at de blir oppspilte.

Ettersom en elev i klassen er hørselshemmet er de nødt til å legge opp undervisningen med hensyn til dette. Dette innebærer at læreren og elevene er nødt til å bruke mikrofon når de skal si noe. Siden det er kun mulig å ha en av elevenes mikrofoner på av gangen, er elvene nødt til å vente på tur for å si noe. I tillegg er det brukt forskjellige lyddempende materialer i klasserommet, som for eksempel tennisballer på stolbein og duker på bord. Dette fører dermed til bedre arbeidsro for alle elevene. Og i følge forskningen til Reynolds og Teddlie (2000) og studie til Lindberg og Ogden (2001) er god arbeidsro noe av det essensielle for et godt læringsmiljø.

I en undersøkelse i regi av utdanningsdirektoratet fra 2008, fikk elver muligheten til å vurdere sitt eget læringsmiljø. Einar M. Skaalvik som har hatt ansvaret for den fagspesifikke analysen sier ”Mer avgrenset, og mer tilpasset data i elevundersøkelsen, kan vi betrakte læringsmiljøet som det miljøet, den atmosfæren, den sosiale interaksjonen og den undervisningen og veiledningen som elevene erfarer på skolen.” (Skaar, Viblemo & Skaalvik 2008, s. 26) Her ser vi at det sosiale miljøet er særdeles viktig for læringsmiljøet, og dette er noe av det læreren har valgt å legge størst vekt på. Læreren har satt opp sosiale mål på lekseplanen. Dette er mål som ofte kan stå på planen over lengre tid ettersom flere av dem kan være svært viktige.

For å styrke det sosiale miljøet i klassen ytterligere, starter hver dag med at læreren spør elevene om hva de har gjort dagen før. Her får elvene muligheten til fortelle det de har på hjertet. Hver mandag kan de fortelle om hva de har gjort i helgen. Mandagssamtalene pleier ofte å ta lengre tid ettersom elevene har mye mer å fortelle om enn på hverdagene. Læreren forteller at en av grunnene til at hun har disse samtalene er for at elevene får vite litt om hverandre utenom skolen, og dermed bli bedre kjent med hverandre.

Slike samtaler brukes også etter hvert friminutt. På denne måten kan læreren få vite om alle elvene har hatt noen å være sammen med i friminuttene, eller om noen har blitt plaget. Om det viser seg at det har vært noen konflikter i løpet av friminuttet, brukes det da tid på å få klargjort hva det dreier seg om, og om mulig få løst den med en gang.

Gjennom disse samtalene får elevene muligheten til å få øve seg i muntlige tekster. Her får barna også god øving i ”å uttrykke egne følelser og meninger" og "å fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer".

Disse samtalene kan ta mye tid, og dermed gå utover undervisningsdelen. Er dette hensiktsmessig at så mye tid går med til prat i stedet for faglig undervisning?

Kilder: 

Bergkastet, Inger m.fl(2009): Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget

LK06, Kompetansemål norsk, 2.trinn